Sunday, August 30, 2009
IGUT's War To Come on Terrorizer CD
The world's leading extreme music magazine released their 175 issue. The staff picked Igut's War To Come for the Fear Candy CD compilation No.59.
1 -- Amon Amarth -- Twilight Of The Thunder God --4.09
2 -- Bloodbath -- Hades Rising --5.06
3 -- Iced Earth -- Divide And Devour --3.15
4 -- Motörhead -- Rock Out --2.08
5 -- Benediction -- The Grey Man --2.45
6 -- Kampfar -- Inferno --3.33
7 -- SSS -- Can't Burst The Bubble --1.49
8 -- Cripple Bastards -- Allergie Da Contatto --2.26
9 -- Resistant Culture -- Hang On To Nothing --3.03
10 -- Impiety -- Slaughterror Superiority --4.21
11 -- Keitzer -- No Justice No Peace --1.04
12 -- Peregrine -- Empire's Playground --3.31
13 -- Cyaegha -- Ulthar's Decree --3.45
14 -- Blood Ceremony -- Children Of The Future --4.10
15 -- Artas -- The Healing --4.16
16 -- Funeral -- The Will To Die --6.18
17 -- Palehorse -- What Community, What Scheme --3.59
18 -- Igut -- War To Come --4.14
19 -- The Fainting Goat -- Meadow Suite Parts 1&3 --4.00
20 -- Pagan Heritage -- Nuclear World War --4.19
21 -- Mendacity -- Control --4.24
1 -- Amon Amarth -- Twilight Of The Thunder God --4.09
2 -- Bloodbath -- Hades Rising --5.06
3 -- Iced Earth -- Divide And Devour --3.15
4 -- Motörhead -- Rock Out --2.08
5 -- Benediction -- The Grey Man --2.45
6 -- Kampfar -- Inferno --3.33
7 -- SSS -- Can't Burst The Bubble --1.49
8 -- Cripple Bastards -- Allergie Da Contatto --2.26
9 -- Resistant Culture -- Hang On To Nothing --3.03
10 -- Impiety -- Slaughterror Superiority --4.21
11 -- Keitzer -- No Justice No Peace --1.04
12 -- Peregrine -- Empire's Playground --3.31
13 -- Cyaegha -- Ulthar's Decree --3.45
14 -- Blood Ceremony -- Children Of The Future --4.10
15 -- Artas -- The Healing --4.16
16 -- Funeral -- The Will To Die --6.18
17 -- Palehorse -- What Community, What Scheme --3.59
18 -- Igut -- War To Come --4.14
19 -- The Fainting Goat -- Meadow Suite Parts 1&3 --4.00
20 -- Pagan Heritage -- Nuclear World War --4.19
21 -- Mendacity -- Control --4.24
Storminside.net Eternities review
Če so Zagrebčani Igut pred petimi leti delovali kot bend, ki je pravkar odkril metalsko šolo hardcora, so z novim ploščkom, svojim prvim celovečernem Eternities, takoj prepoznani kot dozorel in sposoben tim, ki zmore še marsikaj več od preigravanja Darkest Hour in Black Dahlie Murder. Za osnovo sicer vzamejo formulo slednjih, le to pa tako močno oplemenitijo z novimi vplivi, da jih ni za prepoznat. Svojo deathmetal, doom, stoner, southern metal, hardcore, blackmetal, rock mineštro začinijo s samimi killer rifi in jo z nič manj pestro dinamiko vokalov servirajo v črnini in agresiji modernega metala. Če mene vprašate, kar zanimiv izdelek, sicer pa od benda, ki je na sosednjem špilal metaliziran hardcore že takrat, ko je le ta tam veljal še za nekakšen tabu, tudi nisem pričakoval česar manj.
7,5/10
Link
7,5/10
Link
Icon Music Mag Eternities review
Igut er kroatisk death metal på sitt beste. Det er hardt, hardt og bra. Skjærende hardtslående spisse gitarer. Akkurat slik det skal være. Det er ikke vanskelig å høre at disse gutta er inspirert av band som Opeth, Mastodon og Lamb of God. Igut ble starta i 2002 og slapp seint i 2008 debut plata Eternities. Eterneties er på 9 spor som virkelig sparker, fra start til mål.
Jeg har alt nevnt den skjærende skarpe gitarlyden. Det låter skikkelig Lamb of God av den. Noe som passer fryktelig bra. Her er det fengende rytmer i en spennende miks med melodiøse riff. Men det er ikke gitarene som er det kule med Igut. Det er bassen, det er fryktelig mye spennende bassriff på skiva. Melodiøse bunnlinjer som holder det hele sammen, men ikke nok med det bassen er ofte i fokus og det legger man virkelig merke til. Det er ikke ofte dette er tilfellet i denne typen musikk men, det er helt klart at det burde vært gjort mye, mye mer. For hadde det ikke vært for den fete bassriffinga hadde Igut vært et band som hadde blitt borte i mengden. Men måten de har snekra sammen sitt eget lydbilde på gjør at de blir lagt merke til. Vokalen på skiva er også imponerende, her hersker det 100% full stemmekontroll. Fra hviskende black metall growling, til dyp og høy clean vokal. Særlig på låta ”You are blessed” får vokalen komme til sin fulle rett. Trommene låter helt okey, men de kunne ha vært så mye mer. På låta ”War To Come” er det en evig lang skarptromme virvel under hele gitar soloen. Mitt første inntrykk var ”Skal det virkelig være sånn?” Men det er å henge seg opp i detaljer og for øvrig var det det eneste partiet på skiva jeg ikke likte. Alt i alt synes jeg Eternities er et skikkelig reint Death metall album, ingen ballader, ikke noe rolig tull, her kjører vi stil fra start til mål.
Anbefalte låter er Servants som minner farlig mye om Lamb of gods ”Black Label”. Ellers er Eternities, Whisperers og The last one også knallåter.
8/10
Link
Jeg har alt nevnt den skjærende skarpe gitarlyden. Det låter skikkelig Lamb of God av den. Noe som passer fryktelig bra. Her er det fengende rytmer i en spennende miks med melodiøse riff. Men det er ikke gitarene som er det kule med Igut. Det er bassen, det er fryktelig mye spennende bassriff på skiva. Melodiøse bunnlinjer som holder det hele sammen, men ikke nok med det bassen er ofte i fokus og det legger man virkelig merke til. Det er ikke ofte dette er tilfellet i denne typen musikk men, det er helt klart at det burde vært gjort mye, mye mer. For hadde det ikke vært for den fete bassriffinga hadde Igut vært et band som hadde blitt borte i mengden. Men måten de har snekra sammen sitt eget lydbilde på gjør at de blir lagt merke til. Vokalen på skiva er også imponerende, her hersker det 100% full stemmekontroll. Fra hviskende black metall growling, til dyp og høy clean vokal. Særlig på låta ”You are blessed” får vokalen komme til sin fulle rett. Trommene låter helt okey, men de kunne ha vært så mye mer. På låta ”War To Come” er det en evig lang skarptromme virvel under hele gitar soloen. Mitt første inntrykk var ”Skal det virkelig være sånn?” Men det er å henge seg opp i detaljer og for øvrig var det det eneste partiet på skiva jeg ikke likte. Alt i alt synes jeg Eternities er et skikkelig reint Death metall album, ingen ballader, ikke noe rolig tull, her kjører vi stil fra start til mål.
Anbefalte låter er Servants som minner farlig mye om Lamb of gods ”Black Label”. Ellers er Eternities, Whisperers og The last one også knallåter.
8/10
Link
Rockmidgets.com Eternities review
Zagreb, Croatia may not be the most obvious place to find a blisteringly heavy new band, but you'd be foolish not to keep your eyes on the ferocious Eternities. They're not quite fully formed yet; this album has a few too many over-similar moments. But at the right volume that'll only serve to pummel you some more.
Their press release references Mastodon and Neurosis amongst their influences, and these two would go a long way to describe their sound, but throw in Black Sabbath too, for good measure. Not as heavy or as intricate as the aforementioned, they add more rasping death metal vocals to most of the songs, and then go to another end of the spectrum altogether by pulling out a crooning roar that seems for all the world to have a southern drawl to it. IGUT also have a couple of slower numbers in 'The Last One' and 'Denial', the latter of which builds towards a riff as infectious as it is monolithic. While their influences are clear, they blend them together in a way that seems fresh - especially with Filip Bartol's frantic and varied vocals - and makes sure Eternities is a fine way for the UK to discover them.
3/5
Link
Their press release references Mastodon and Neurosis amongst their influences, and these two would go a long way to describe their sound, but throw in Black Sabbath too, for good measure. Not as heavy or as intricate as the aforementioned, they add more rasping death metal vocals to most of the songs, and then go to another end of the spectrum altogether by pulling out a crooning roar that seems for all the world to have a southern drawl to it. IGUT also have a couple of slower numbers in 'The Last One' and 'Denial', the latter of which builds towards a riff as infectious as it is monolithic. While their influences are clear, they blend them together in a way that seems fresh - especially with Filip Bartol's frantic and varied vocals - and makes sure Eternities is a fine way for the UK to discover them.
3/5
Link
Subscribe to:
Posts (Atom)